01.05.17

I Norge igjen etter et fantastisk kapittel i New York City.​


 

Tiden i New York er omme for denne gang og som de fleste av dere vet så er det et nytt og spennene kapittel i vente her i Norge. Men før jeg begynner å bre ut om dette vil jeg ta dere med på en liten mimring tilbake til hvordan disse to årene har vært og gått. 

Det hele startet i 2015 hvor jeg bestemte meg for å bare hoppe i det. Søke på en skole i en by jeg ikke hadde stor kjennskap til. Noe som resulterte i en audition i Stocholm, telefonsamtale om å ha blitt akseptert, diskusjoner med mamma og pappa, bestemme oss for at dette gjør jeg. Så, i løpet av sommeren møtte jeg på en mann. En mann jeg hadde øyeblikkelig kjemi med, en mann med en fantastisk personlighet, en mann som trollbandt meg. 

Patrick! Det var ikke lenge før vi ble sammen og heller ikke lenge til jeg reiste. Jeg kviet meg vet å fortelle han at jeg skulle dra til New York til høsten, men det var nødt til å komme ut. Spesielt når alt var så bra og jeg ønsket at vi skulle holde sammen. Vi ble sammen, jeg reiste. De av dere som har fulgt meg siden starten vet nok hvor spennende, nytt og tungt det var å ha lange dager og leve i en ny kultur. Tiden gikk, og det var blod, svette og tårer involvert. I November var jeg hjemme en tur for å ta opp eksamen, da møtte jeg Patrick og alt føltes. Det var deilig å være hjemme, spesielt å være med han igjen. Flyturen gikk tilbake til New York, alene. Tiden gikk og skolegangen ble tyngre. Til jul ble det bedre, men tanken på å reise tilbake var forferdelig. Reise fra alle igjen, og være alene i den tunge skolehverdagen. Motivasjonen min var svekket, men motivasjonen fra Patrick og foreldre var det ingen mangel på. De ville det beste for meg og de hjalp meg videre. 

 

Nytt år, Nye muligheter. 

2016- Januar, for et strev. Her var det nok engang mye blod, svette og tårer. Februar, Patrick kom på besøk. Halleluja! Det var så godt å være sammen igjen, rart å ha han i New York med meg, men vidunderlig godt. Mars, Mailinn er på besøk. Dette hjelper også på motivasjonen. Mamma og Tante Grete kom også i Mars. Etter tre besøk av fire mennesker som står meg nær var motivasjonen bedre. De fikk meg på andre tanker og hjalp meg å senke skuldrene litt. Neste på agendaen var fire eksamensskuespill og jeg følte meg som en skuespiller igjen. Lete etter leilighet. Det å stå på scenen var gnisten som skulle tennes. To eksamensskuespill igjen å innøve og fremføre. Lete etter leilighet. 17.mai i New York, var en opplevelse. Leter etter leilighet. Fant endelig leilighet før jeg hadde fremføring og reiste tilbake til Norge den 24.mai. 

Sommeren var helt super med reiser hit og dit, både innlands og utlands. New York? Jo det var bra. Tilbake? Nei, det er 12 uker med Shakespeare der og Shakespeare kan jeg ikke. Kommer ikke det til å gå bra da? Ok, kan prøve. Tårer ved avskjed med Patrick, igjen. "Det kommer til å gå kjempebra. Dette klarer vi!?- Patrick. 

Kommer til New York høsten 2016. Flytter inn i ny leilighet med montering av møbler og organisering av ting. Fikk god hjelp av mamma og pappa. Skolen begynner. Det går overraskende bra! Shakepeare? joa, det går-tar sin tid å forstå, men det går greit. Det er enda mer å holde styr på dette semesteret! ?VÆÆÆÆÆÆÆ! Hva er det jeg driver med? Hvordan i huleste skal jeg gjøre dette her?? Ibsen på engelsk er min nye fiende, hvordan er det mulig å fremføre Ibsen på Engelsk? Han var jo Norsk for svarte! "Jeg gjør det beste jeg kan" er blitt mitt nye slagord. JUL! Endelig! Nå skal det bli kos og familietid. Julen gikk fort og Patrick gledet seg til nyåret for da var jeg strakt ferdig med hele skolegangen, jeg var lei meg for å reise fra han enda en gang. Nok engang tårer ved avskjed.

 

Tiden flyr når'n har det gøy!

2017- Januar, da er det på?n igjæn. 

Skolen starter på og Lone er tilbake i arbeidsmodus. Shakespeare sa du? Det var jo ikke noe problem. En 90 minutters kutt av ?Henry V?, et Shakespeare stykke? Oj? Joda det skal jeg klare. Og jeg skal spille? leser nedover listen? Kongen av Frankrike og Soldaten Williams. To menn, jo det klarer jeg. Testarbeidet går super bra, men det er litt bråk innad i ensemblet. SØNDAG 5.mars- Fridag, ENDELIG! Mandag 6.mars- Da starter arbeidet med det nye stykket ?This Changes Everything?. ?Patrick, jeg føler ikke at jeg forstår det, men det går nok bra. Jeg må finne ting å gjøre siden jeg ikke sier så mye? - Lone. 

Plutselig er 8.April ankommet og det samme er mine foreldre. Vi koser oss med litt pakking og familiekos. 10.April da kommer min kjære mann på et siste besøk for å se skuespillet jeg nå har jobbet med i godt over en måned, være med på Graduation og ta meg med hjem til Norge. Vi opplevde nye og gamle steder av New York imellom øvelsene mine. Manhattan er en bydel vi nå er lommekjent i, hehe. PREMIERE DEN 15.April! Det gikk helt fantastisk! 17.April, graduation = Tid for bunad. Etter dét var det dekket for pakking av leiligheten i Brooklyn, siste familiekos før Patrick reiste til Norge den 20.April og vi fulgte etter den 21.April. Ankom Trondheim lufthavn Værnes lørdag den 22.April. Dro til Oslo den 23. for å representere skolen jeg ble uteksaminert fra mandag, seks dager før. Dette avsluttet et flott kapittel jeg er så glad for å ha opplevd. "Det er i motbakker det går oppover? er et sitat jeg har referert mye til i løpet av disse årene. 

Patrick og jeg har klart et 2års langdistanseforhold, hvor vi satt på hver vår side av Atlanterhavet. Jeg er himla stolt av det vi har klart og hvor sterke vi er blitt i løpet av denne perioden i vårres liv. Nå startet som sagt et nytt kapittel, i Oslo, med leilighet og det å, for meg, hoppe inn i voksenlivet. Gleder meg!

(Vi svarer alltid på spørsmålene dere måtte ha.) 

 

2 kommentarer

Victoria Larsen

01.05.2017 kl.12:00

Jeg ønsker deg en fin mandag :-)

Ingvill

13.05.2017 kl.12:06

Hei Lone! Jeg fikk akkurat beskjed at jeg kom inn på AADA i LA. Husker deg fra workshopen og infomøtet for noen uker siden, og hadde bare et par spørsmål ift skolen nå - hadde det vært mulig å kontakte deg her eller på mail?

Skriv en ny kommentar

Lone H

Lone H

20, Trondheim

Jeg følger magefølelsen når det kommer til viktige avgjørelser. Dette er bloggen hvor jeg skriver om mitt liv og erfaringer av å studere i New York City, NY, USA.

Kategorier

Arkiv

hits